Vårminner
Nå om dagene lengter jeg veldig etter våren og da går tankene tilbake til barndommens vår.
Våren husker jeg som en fin tid for over 70 år siden. Den første vårfornemmelsen fikk jeg da vinterskoene ble byttet ut med lavsko. Det var konkurranse mellom oss venninnene om hvem som først fikk gå i lavsko. Det var en vidunderlig følelse, den kom samtidig som at leirfivelen (hestehov) dukket opp. Da krittet vi opp paradis på gaten og gikk til nærmeste stenhuggeri og kjøpte marmorstener som vi brukte når vi hoppet paradis.
Det neste var da vi fikk lov til å gå i halvstrømper, men da hadde vi for lengst rullet med strømpene (strømpebukser hadde vi ikke) da vi var utenfor mødrenes synsvinkel. I alle fall var det vikrig å få gå i hallvstrømper 17. mai.
Sykkel fikk jeg da jeg gikk i 6. klasse og den fikk jeg ta ut da det var snøfritt på gatene.
Jeg kan enda kjenne følelsen av bardommens vår når jeg kjenner lukten av syriner og bråtebrann. Det var en herlig tid som jeg minnes med glede.

Trykkefrihet

Jeg setter pris på at jeg bor i et land hvor det er trykkefrihet,og trykkefriheten bør vi verne om. Men selv om denne mohamedtegningen som Dagbladet trykket var innenfor grensene av det tillatte, så spør jeg meg om det var nødvendig. Var ikke dette å trekke trykkefriheten til den ytterste grense? Ikke alt som er tillatt bør dermed trykkes. . Jeg bare undres.

Våren i sikte

I dag var jeg ute og gikk en tur, og da kunne jeg kjenne at solen varmet litt. Jeg er glad jeg bor i et land med skiftene årstider. Jeg føler jeg våkner til nytt liv når dagene blir lengre og solen begynner å varme. En lang vinter går mot slutten, selv om det enda kan komme mere snø og kulde, så øyner jeg håp. Min mor sa da hun var gammel at hun ikke lenger var glad i snø og vinter. Den gang forsto jeg henne ikke, men det gjør jeg i dag.
Jeg har vondt i en tann nå, så jeg må vel til tannlegen i morgen, det er kaldt på nettene så jeg håper bilen starter. Men snart er det varmt i været og da er blir slike problemer borte. I min alder bør man jo ikke ønske at tiden går fortere, så jeg prøver å leve i nuet og sette pris dagen i dag. Jeg har det heldigvis godt og varmt inne.
dette var dagens epistel.

Søndagsmorgen

I dag våknet jeg kl. 06,00. Da var jeg ergerlig, syntes det var alt for tidlig. Jeg ville gjerne sovet lengre. Men etter to krus sterk kaffe begynte jeg å tenke. Tenk at jeg kunne stå opp frisk og uthvilt, jeg hadde ikke vondt noe sted og kunne disponere dagen som jeg ville. Det er det ikke alle som kan i min alder.
Nå er klokken 12 og solen skinner. En strålende vinterdag. Snart er det vår med drypp fra taket og krokusen titter frem. Dette er en fin årstid med forventninger i seg. Jeg føler meg priviligert som kan nyte og bruke dagen som jeg vil. Nå vil jeg leve i nuet og se det positive i hverdagen selv om været skifter. Vi må godta at livet går i bølger med oppturer og nedturer, men det er alltid noe positivt vi kan fokusere på.
Ha en fin søndag.