Lillemann Med Sekken
En del av min barndoms miljø var Lillemann Med Sekken. Det var en gammel mann, ja egentlig vet jeg ikke om han var så veldig gammel. Han var liten og tynn, ikke mer enn 1,50-160 m høg med grått hår. Han hadde en tynn og pistret stemme og samlet oss barna rundt seg. Han var en av Trondheims originaler, men holdt seg mest på vår kant av byen.
Vi barna kalte ham bare for Lillemann Med Sekken fordi det var det han sa at han het. De voksne kalte ham Den Evige Student. De fortalte at han hadde studert ved NTH, men ble aldri ferdig. De kunne også fortelle at han var barnebarn av presten Landstad som hadde utgitt Landstads reviderte salmebok. Men fornavnet hans var det ingen som kunne fortelle os.
Hver dag gikk han fra Rosenborg hvor han bodde og til byen for å spise billig middag på Dampkjøkkenet. Han gikk da forbi Singsaker hvor vi bodde. Resten av dagen oppholdt ha seg på biblioteket.
Like ved der vi bodde lå Duedalen og der stod det to benker. Hver ettermiddag kl .16, vi kunne stille klokken etter ham, kom han dit og hvilte på benkene. Han hadde da en hale barn etter seg..Kan aldrig huske ar han ble ertet. Vi spurte da alltid hva han het i dag, og da svarte han alltid med et rim, for eksempel: Lillemann Med Sekken hoppa over bekken og lignende. Han hadde et utrolig barnetekke. Han var alltid blid og i godt humør
Han hadde sikspenslue på seg og en grå anorakk med strikk i livet. Han hadde nikkers og beksømsstøvler. På ryggen hadde han alltid en liten ryggsekk. Husker aldri at han hadde andre klær på deg.
En gang vi var alene på benken, hjalp han meg med tyskleksen. Jeg fikk et spesielt forhold til ham .han var intelligent, men noe hadde gått i vranglås for ham.
En gang fikk jeg følge han hjem og bli med inn. Han bodde på et rom og kjøkken. Kjøkkenet så jeg ikke, men i stua hadde en seng, en stor bokhylle, to stoler og et bord. Resten var bøker som lå på gulvet og i pappesker. Jeg fikk låne en bok av ham.. På dørskiltet stod det Landstad, men ikke noe fornavn.
Det var ingen som trodde meg da jeg fortalte at jeg hadde vært hjemme hos ham.
Jeg har ofte tenkt på ham. Hadde han levd i dag ville han vel vært på en institusjon

Narkomane

Jeg har sittet og hørt då debatten om det skal gis heroin til slitne narkomane. Jeg er ikke sikker på hva mitt syn er. Det er ting som taler både for og imot. Men den politikken som hittil er ført, har jo heller ikke ført frem. Er det kanskje vært å prøve noe nytt? I tilfelle dette prøves, så kommer jo de narkomane i kontakt med helsepersjonell flere ganger om dagen. Kanskje det blir færre dødsfall og mindre kriminalitet. Ikke vet jeg.

En gledespreder

I går hadde jeg en svart dag. Jeg prøvde intenst å tenke positivt, men det var vanskelig. Jeg har mistet en tann, bilen var nedsnødd og ute var det glatt. Jeg er en pyse på glatt føre. I dag ser jeg lysere på livet. Jeg har hatt besøk av en venninne som hadde med seg trøndersodd som vi spiste. Hun er veldig positiv og sprer glede rundt seg. Nå er jeg i godt humør.

Sol og sommer

I dag hadde jeg ikke lyst til å våkne. Jeg drømte at det var sommer og sol. Gleder meg til snøen er borte, slippe å måke ut bilen, bare gå i lette klær. I morgen får jeg besøk av en venninne som har med seg innherred-sodd. Det skal bli godt.

Mitt første innlegg

Jeg holder nå på å skrive fra min barndom. Det er morsomt. Stadig dukker nye minner opp. Jeg er 76 år, så krigen var en del av min barndom. Skulle gjerne komme i kontakt med andre som har minner fra denne tiden som vi kunne utveksle. Mine første minner har jeg fra jeg var fire år. Med denne skrivingen opplever jeg mine barneår på nyt1. I 1940 om høsten begynte jeg i første klasse på Singsaker skole Trondheim. Da var jeg syv år. Dette er første gangen jeg blogger.

forsøk

dette synes jeg er morsomt

Hei! velkommen til Evas hage

Hei, jeg er helt ny her