Farvel til bilen
En epoke i livet er over. I dag kvittet jeg meg med bilen etter å ha hatt bil i 50 år. Det er en rar følelse. Livet har bestått av epoker, men dette er den siste foreløbig. Hva blir neste tro? Det blir vel når jeg ikke kan bo hjemme lengre., men det håper jeg blir lenge til. Har lenge sett i øynene at en gang ville jeg være uten bil, men har skjøvet det foran meg. Nå blir det buss og taxi. Trøster meg med at jeg kan kjøre mye taxi for det det koster å ha bil, men en liten sorgreaksjon er det. Bilen har gitt meg frihet.
Jeg tok førerkort da jeg var 28 år og nå er jeg snart 78 år. Jeg har jevlig kjørt bil i denne tiden. Min mann hadde ikke førerkort fordi han så for dårlig, derfor var det jeg som alltid kjørte. Han fikk i stedet megle mellom barna i baksetet. Jeg syntes det var en fin ordning. I de siste årene har jeg ikke kjørt så mye, har mest vært småturer. Derfor bestemte jeg meg for å selge bilen nå mot vinteren. Liker ikke å kjøre når det er mørkt, liker heller ikke å skuffe ut bilen når det sner. Jeg er nok heller ikke en god passasjer.
Nå er det bare å gå løs på resten av livet uten bil.